Michael Fassbender!

For å være helt ærlig så er jeg forstatt i ekstase! Jeg så Michael Fassbender her om dagen, ikke bare en gang, men to ganger.

Første gangen var han i samme rom som meg liksom! Vi var i samme rom i kanskje 3 minutter. Det var veldig fristende å spørre om å få tatt bilde sammen med han, men jeg hadde desverre ikke lov.

Andre gangen jeg så han var han inne i en kafé, men det var visst stengt og som første gangen var det ikke lov.

Det er litt trist at jeg ikke fikk tatt bilde med han, men som de sa så kan jeg ta vare på minnen av at jeg så han. XD Han er forresten så kjekk! Jeg håper jeg får sett han igjen, og denne gangen skal jeg spørre om å få tatt et bilde sammen.

Jeg kommer  fortsatt ikke over hendelsen!

 

http://michael-fassbender-online.net/wp-content/themes/awake/lib/scripts/timthumb/thumb.php?src=http://michael-fassbender-online.net/wp-content/uploads/2015/08/MF-Tux.jpg&w=980&h=420&zc=1&q=100

(trykk på bilde for kilden/click on picture for the source)

To be honest I’m still in awe! I saw Michael Fassbender a few days ago, not just once but twice!

We were in the same room the first time for about 3 minutes. It was very tempting to ask him for a picture, but unfortunately I could not.

The second time I saw him, he was inside a café. I reckon it was closed, so just like the first time I could not ask for a picture as well.

 

I am kinda sad that I did not get to take a picture of him, but like they said I could cherish my memory of him instead. I still hope I could see him again. If ever I do, I would ask for a picture 😛 He is by the way so handsome and I still can’t get over the fact that I saw him!

Jeg tar en liten pause fra Japan innleggene mine.

Jeg kjøpte meg et par nye sko i går fra merket Reiker. Disse ble kjøpt fra Nilson Shoes nede på Karl Johan for kr 399,-. De var opprinnelig kr 850,-, så her fikk jeg spart mye 😀 Kjøpte i tillegg en skorenser for kr 100,-. Skorenseren er en børste og en “viskelær”.

Disse skoene blir i hvertfall brukt mye fremover 😀

Hva synes dere?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tenkte å dele opp det jeg har kjøpt fra Japan i flere innlegg. Jeg synes det blir for mye dersom man har det i ett innlegg. Det meste jeg har kjøpt er skjønnhetsprodukter og ting som jeg ikke har sett i Norge.

Som dere ser i et av bildene så har jeg kjøpt Hello Kitty linser, vet ikke om de blir brukt da 😛 Jeg synes de var for søte til å la vær å kjøpe.

Jeg har også gått til innkjøp av ansiktsmasker, der tre av de har design på. Jeg kommer nok til å linke på en panda en av de dagene. Det er to ansiktsmasker som er koreanske, og de kjøpte jeg fra Etude House. Jeg har også en Lululun ansiksmaske som er godt for 365 dager!

Jeg har kjøpt en del mascaraer, eye-liner og falske øyevipper. Jeg har også kjøpt to vippetanger fra Shisheido og Shu Uemura. De to vippetangene, er ikke som vanlige vippetanger siden de er mye mindre.

Jeg har også kjøpt en hodemassaje-dings eller sjampomassasje-dings. Kjøpte også en Hello Kitty ørevoks fjerner. Det eneste grunnen til at jeg kjøpte den var fordi den var søt.

Til slutt har jeg kjøpt fire produkter fra Lush. To toothtabs, en hudkrem og en shampoo eller balsam. I følge broren min så er de to sistnevnte mye større og mye billigere i Japan. Jeg har enda ikke sett Oral Pleasure og Bling i Norge.

Hva synes dere?


I thought I should share with you what I have bought from Japan. I decided to split them into different articles as they are many. Majority of what I bought are beauty products and things not found in Norway.

As you can see from one of the pictures I bought Hello Kitty contact lenses. I do not know if i will ever get to use them at all. They were too cute to ignore them.

I also bought a lot of face masks, where three of them has designs on them. One day I’m gonna look like a panda when I have the panda mask on me. There are two Korean facemasks from Etude house. The Lululun mask is good for 365 days!

As you can see from the pictures I bought a lot of mascaras, some eye liners and false eyelashes. I also bought two Shisheido and two Shu Uemura lash curlers. They are a lot more smaller than their normal counterparts, and they were cheap as well.

I also bought a headmassager or shampoo massager, I don’t really know. I also bought a Hello Kitty earwax remover. I bought it because it was cute.

Last but not the least I bought four Lush products. Two tooth tabs, one shampoo or conditioner and one body lotion. According to my brother the shampoo/conditioner and the body lotion are much bigger and cheaper than their Norwegian counterparts.I have yet to see Oral Pleasure and Bling toothtabs here in Norway.

What do you think of these things?

 

Hei sann,

I dag eller i går blir det vel det, så var jeg statist. Det er første gangen jeg har vært statist og både likte det og ikke likte det. Grunnen til jeg ikke likte det var all den ventingen. Jeg ventet i 8 timer før jeg fikk en scene, men det går fint.

Det jeg likte derimot var all maten vi fikk. Neida, det jeg likte var at jeg ble kjent med andre mennesker og at man fikk som sagt erfaring. Jeg er også glad fordi jeg fikk sett hovedskuespilleren! Litt trist at jeg ikke fikk tatt bilde av han, det var forbudt å gjøre det.

Nå skal jeg legge meg siden jeg føler meg uvell! Det er nå jeg er syk og det er nok på grunn av kulden.

Så god natt <3

Da jeg og broren min bodde i Tokyo leide vi gjennom AirBnb. Vi leide hos en fyr, men bodde på to ulike leiligheter de gangene vi var der. Første gangen vi var der bodde vi med eieren av leilighetene, mens andre gangen så hadde jeg og broren min en leilighet for oss selv.

Første leiligheten vi bodde hos var i nærheten av Akihabara. Det var en studioleilighet og jeg og broren min sov i en køyeseng. Dette er en studioleilighet så vi forventet ikke så mye privatliv, men det fikk vi merkelig nok.  Toalettet hans var en ekte japansk high-tech toalett! Den hadde knapper som gjorde ulike ting og ikke minst setevarmere. Badet var fascinerende synes jeg. Dette er fordi hele badet til og med gulvet kan man faktisk ikke være redd for å søle vann. Han har forresten to hunder, en chihuahua og en pincher. Den ene hunden var veldig bråkete dersom man bevegdeseg midt på natta, men han roet seg ned mot slutten av våres besøk. Vi ble kompiser 😀 Han som vi bodde hos var også veldig hyggelig.

Den andre leiligheten var i Asakusa. Det var mye mindre enn den første leiligheten vi bodde hos. Badet og toalettet var i samme rom og var ganske liten. Kjøkkenet var også liten, men vi brukte aldri kjøkkenet. Jeg og broren min sov i hvert vår seng denne gangen.

I begge leilighetene fikk vi alltid noe velkomst snacks 😀  Vi fikk også låne en pocketwifi. Veldig genialt fordi du har den i vesken også har du wifi med deg over alt!

Jeg fikk aldri tatt ordentlig bra bilder av leilighetene fordi da kom var vi allerede slitne etter flyturene at vi ville bare hvile.  Her er i hvertfall bilder fra leilighetene. De to første bildene er fra første leiglihet, mens den siste er fra den andre leiligheten.


 

Selv om jeg og broren min ikke fikk spist særlig noe mye da vi var i Japan, så prøvde vi ut mat som vi visste ikke fantes i Norge når vi spiste.  Av en merkelig grunn så var vi nesten aldri sultne når vi var i Tokyo. Det er litt dumt siden Tokyo er også kjent for de gode matene deres.  Det vi spiste ofte var sushi, ulike typer sushi faktisk og alle bortsett fra to var veldig gode. Sjøpiggsvinn og natto (fermentert bønner) er noe jeg ikke kommer til å bestille igjen, jeg likte ikke smaken av de to. Da jeg kom tilbake til Norge spiste jeg sushi og jeg vil bare si at sushien her er ikke i det samme klassen.  Det er forresten billige sushi også 😀

Vi fikk også spist takoyaki og det er den med kuler og masse ting oppi. Vi fikk også spist grillet blekksprut. Jeg fikk spist en grønnteiskrem burger. Det er en del mat som jeg ikke husker hva de heter som vi spiste, men jeg kan ikke huske å spist noe vi ikke likte.  Vi fikk også spist de søteste bakervarene man kan spise. Ikke var de bare fint estetisk, men de smakte også veldig godt.

Av drikker så ville vi prøve all slags mulig drikker vi kunne finne våde på automatene og butikkene. Jeg tror ikke en uke hadde holdt dersom vi skulle smake på alle drikkene de har. Det er så mye å velge mellom. De selger forresten både kaldte og varme drikker i automatene. Flaskene de har er også innmari søte 😀  Den grønne drinken er forresten melon soda, og selv om den ser rar ut så smaker den veldig godt!

Nå ble jeg sulten 😛

 

Nest siste dagen våres i Tokyo dro vi til Asakusa Senso-ji som er en buddhist tempel. Vi dro til dette stedet fordi det var i området vi bodde hos. Jeg tror det tok sånn ca. 10 minutter å gå til stedet.

Da vi ankom stedet var det utrolig mye mennesker. Inne i et stort tempel var det veldig mange mennesker som kastet mynter også var det en munk som ba hvis jeg ikke tar feil. Det var også veldig mange O-mikuji som er på en måte en random spådom. Først så så jeg og broren min bare på det. Vi ville ikke prøve på det siden vi tenkte det var på japansk, men han prøvde på det etterhvert. 

Det man gjør er at man ”betaler” 100YEN også tar man en beholder med spådommene (beholderen ligger på stedet) og rister den. Når man føler at man er klar så skal man ta en stang ut av beholderen gjennom det lille hullet. På stangen står det et tegn og man skal pørve å finne tegnet blant de skuffene som står i veggen. Når man har funnet skuffen med samme tegn som i din stang så åpner man den og tar et ark. Det som står i arket er på en måte din spådom.

Broren min, som jeg nevnte, prøvde først, og han fikk dårlig lykke. Han prøvde for andre gang og fikk dårlig lykke igjen. Da jeg prøvde så fikk jeg en liten lykke. Før vi dro så ville han knytte hans ene dårlig lykke siden de andre gjorde det. For å legge til hans dårlig lykke så klarte arket å ryke. Japaneren foran oss holdt på å le samtidig som han sa ”Det går bra” gjentate ganger. Jeg og broren min bare lo hele tiden for det virket virkelig som dårlig lykke. Mens vi gikk så søkte jeg O-mikuji og fant ut at man skal aldri ta med dårlig lykke hjem. Jeg og broren min løp da tilbake til stedet og knyttet hans siste dårlig lykke. Han ville også prøve lykken sin igjen, selv om han tvilte litt. Vi gjorde samme prosessen, men da han leste arket han fikk sto det at han fikk det beste lykken.

Her er i hvertfall bilder fra turen 😀

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

 

English translation below the pictures:)

Meiji Shrine var ett av de stedene jeg ville besøke mens jeg var i Japan. Først trodde jeg at den var ganske langt fra Harajuku, men det var faktisk bare på andre siden av veien fra Takeshita Street. Inngangen var allerede ganske fint. Da vi var inne i parken tok vi en liten tur innom en restaurant og kjøpte litt mat og drikke derifra. Jeg kjøpte coffee float og det er kaffe med iskrem, den likte jeg ikke. Maten var ganske god.

Etter 5 minutter med gåing fant vi endelig selve shrinen. Vi prøvde oss først på det å vaske hendende og munnen. Det var faktisk ganske greit fordi det var instrukser på engelsk på hvordan man skulle gjøre det ordentlig. Deretter tok broren min en liten tur innom butikken som solgte lucky charms. Han kjøpte en del, men jeg ville helst spare pengene mine. Shrine-området var utrolig fint. Inne i selve templet var det fotoforbud, så jeg fikk desverre ikke tatt bilder av stedet.

Her er i hvertfall litt bilder fra Meiji Shrine

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Meiji Shrine was one of the places I wanted to visit as well. At first I thought it was far from Harajuku, but apparently it was only on the opposite side of Takeshita Street if you overlook Harajuku station. The entrance of the park was very nice. When we were inside the park we went to visit a restaurant and bought some food and drinks. I bought coffee float which is coffee with ice cream and I did not like it. The food was good.

After 5 minutes of walking we finally found the shrine. We tried washing our hands and mouth in the place where you could actually do it. It was easy since there was instructions in English. My brother took a pit stop at the store that sold charms. He bought quite some charms, while I decided I wanted to save my money.

The Shrine- area was very nice.Inside the temple or the praying area photography was not allowed.

 

English translation below the pictures:)

Siste dagen våres i Tokyo dro vi til Tokyo Sky Tree. En av grunnene til at vi ville dit var fordi man kunne se Mt. Fuji derifra. Man kunne også se tårnet fra der vi bodde. Vi skulle ta banen til Tokyo Sky Tree, men vi fant aldri t-banestasjonen så vi tok taxi istedet. Da vi kom dit, var visst inngangen i 4. etasjen til en stor shoppingsenter. Vi kjøpte fast track type billetter og var oppe i tårnet etter noen minutter. Det var faktisk litt fascinerende at etter noen etasjer sto det plutselig 300m inne i heisen. Heisen gikk opp ganske fort. Da vi var oppe var det en litt stor skuffelse at vi ikke fikk sett Mt.Fuji, dette er fordi det var ganske tåkete i Mt. Fuji området. Fra Tokyo Sky Tree kunne man se hvor stor Tokyo er. Det er så fint, utsiktet av Tokyo. Det var også en overetasje med Star Wars utstilling, men vi gikk ikke dit. Her er i hvertfall bilder fra Tokyo Sky Tree. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

During our last stay in Tokyo we went to the Tokyo Sky Tree. One of the reasons we wanted to go there was because you could see Mt. Fuji from there. We could also see the tower from where we lived which indicated it was close to our place.

We wanted to take the metro to Tokyo Sky Tree, but we never found the metro so we took a taxi instead. When we came to the place we had to go to the 4th floor on a big shopping centre. We bought fast track tickets and was up in the tower after a few minutes. It was actually fascinating that after a few floors it suddenly counted metres such as 300m. The elevator went up pretty fast.

It was a big disappointed when we found out that we could not see Mt. Fuji that day because it was cloudy. It was however quite amazing how big Tokyo was. You could see how big Tokyo really was. The view was quite spectacular. There was also a Star Wars exhibit at the top of the tower. We did not go there, we did not have time.

 

English translation below the pictures:)

Et av de stedene vi hadde som mål å besøke var en uglekafé eller owl café.For å være helt ærlig så trodde jeg en uglekafé var en vanlig kafe der man kunne spise og drikke mens det var ugler inne i selve kaféen, det var nok feil.  Det stedet vi fant på nettet fant vi fort ut at vi skulle droppe. Det var nesten en times reise fra Akihabara til dit. Heldigvis med litt googlesøk fant vi at det en uglekafé i nærheten av Akihabara som heter Akiba Fukurou. Da vi endelig fant den, fant vi ut at vi måtte reservere time hos de. Siden det var nest siste dagen vi skulle være der bestemte vi at vi heller skulle ta å besøke den når vi kom tilbake fra Filippinene.

Da jeg var på Filippinene så hadde jeg sendt de e-post om at jeg ville reservere time. Det var visst ikke så lett fordi man måtte bestille tre dager før den datoen vi ønsket. Siden jeg var på ferie og hjernen min var på feriemodus, var det ikke så lett å huske på det når de tre dagene nærmet seg. Da jeg endelig husket å få reservert time, var det ikke så mange ledige timer igjen. Det var en ledig fra kl 14-15 samme dag som vi skulle reise til Oslo og den bestillte jeg.

Vi var på kaféen 10 min før kl 14 siden man kunne miste plassen dersom man kom forsent. Før vi gikk inn fikk vi en bok med diverse faktaer om håndteringen av uglen og om selve ugler.  Det var masse regler som at vi skulle være stille, ikke noe flash på kameraet, og om hvordan man skulle ta på de bl.a.

Vi var en del som var inne på kafeén. Det var noen ugler vi ikke fikk lov å ta på, mens de andre fikk vi ta i og ikke minst velge til å ha på armen. Vi fikk en liten photoshoot med uglene 😀 Alle fikk en laminert bilde med seg hjem. En time der inne gikk innmari fort, men her er i hvertfall litt bilder 😀

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

One of the things we wanted to go to was an owl café. To be honest I thought an owl café was a place where you would eat and drink and they would be owls, man was I wrong. We dropped the place we really wanted to visit at first because we found it to be too far from Akihabara. Luckily with some google search we found a replacement nearby Akihabara named Akiba Fukurou.

When we finally found it we were very excited, unfortunately that excitement was short-lived. We had to reserve an appointment. Since we did not have that much time, we just thought we’d reserve an appointment when we come back from the Philippines.

When I was in the Philippines I sent them an e-mail to book an appointment. It was however not easy because we had to book at least three days before our chosen date. Since I was in vacation mode, I feared I would forget it. When I finally remembered to book an appointment, there were only a few vacant time left. We booked an appointment for 2PM-3PM on the day we were to depart to Oslo

We were in the café 10 minutes before 2PM because I feared we would lose out place. Before we went in the café we got a book with different facts about owls and their house rules. There were a lot of rules such as be quiet, do not make sudden movements, no flash and how one is supposed to touch them. We were also not to feed them because the café carefully monitors the health of their owls.

We were a lot of people inside the café. There were also some owls that we were not allowed to touch. We were also allowed to chose owls that we could have in our arms. A photshoot with the owls was also included with our visit. All of us received a laminated picture as a souvenir.

I was actually disappointed at how one hour could be so incredibly short. It was a very nice experience anyways